Jeg hørte et foredrag i helgen hvor taleren sa "Forankring fryder"! Og det er så sant! Vi trenger tilhørighet og stabilitet i livet. MEN; forandring fryder også; bare ikke alltid mens den står på....Forandring kan gjøre VONDT!
Vi mennesker kan så lett havne i vaner og mønstre fordi det vante er jo så trygt og godt. Vi liker å ha fast stol rundt kjøkkenbordet! Vi liker rutiner i hverdagen! Vi vil ha brødskiven sånn og sånn. Sminken skal være på en bestemt måte. Bilen skal parkeres der og der. Sofaen skal stå på DEN veggen. osv, osv.
Men hvordan takler jeg forandring?
Da jeg tenker tilbake på det året jeg giftet meg og skulle bo sammen med en mann for første gang. Min interiørstil var veldig bonderomantisk, jeg bodde i en tømmerhytte på landet og elsket "bondefarger". Mannen min bodde i en leilighet i Oslo sentrum og hadde en meget minimalistisk stil...godt utgangspunkt da vi skulle skape et hjem sammen?? Jeg tror vi begge ofret mye for å bli enige da vi skulle innrede vår første leilighet.
Vi kjøpte en blokk-leilighet. For meg som da hadde bodd i ei tømmerhytte på landet i ro og fred ble overgangen nesten uutholdelig. Alle lydene fra alle naboer og trafikken utenfor gjorde at jeg ikke kunne sove! Og på den tiden jobbet jeg 50 timers uke som var vanskelig å kombinere uten nok søvn. Det tok ikke mange månedene før jeg fikk kraftig hodepine og ble helt utbrent. Det smertet!! Men allikevel, så "frydet" forandringen. Dvs, jeg ble jo gift med mannen jeg elsker og var veldig lykkelig. Men forandringen smertet også! Skjønner? Det ble bare ett år i den leiligheten...
På tross av våre ulike utgangspunkt, så hadde vi en felles drøm, og det var å bo på landet på en egen gård.
I 8 år var vi på mange forskjellige visninger og tapte flere budrunder. Vi drømte videre og ønsket oss virkelig en gård. Koste hva det koste ville (?) og da snakker jeg ikke om penger...I januar 2010 flyttet vi endelig inn på vår helt egen gård...i 32 minusgrader på en veldig sliten gård med et hundre år gammelt hus uten isolasjon i veggene.Vi flyttet til ei bygd der vi ikke kjente noen. Det smertet...Vi hadde MYE å gjøre. Kloakken frøs, vannet frøs, det var kun 6 plussgrader når vi våknet om morgenen. Huset måtte vaskes skikkelig før vi begynte å male over alle de sterke fargene. Vi måtte bygge nytt bad og legge opp nytt elektrisk fordi strømmen gikk hele tiden. Vi installerte varmepumpe, men dersom det blir kaldere enn minus tyve, så streiket jo den....For et slit! Med 3 barn, 2 katter og 2 hester som i tillegg til all jobbingen skulle følges opp, så var denne forandringen VOND! Men allikevel vil vi si at forandringen frydet. Vi elsker gården vår. Vi kjempet i mange år for den og endelig har vi den. Men forandringen smertet!
Disse eksemplene bruker jeg som bilder på indre forandringer. De fleste av oss vil jo utvikle oss videre til å bli "bedre mennesker". Vi vil jo ikke "stå på stedet hvil". For min del ønsker jeg å være til større velsignelse for de rundt meg. Bli en bedre kone, bedre mor, bedre venninne og et bedre medmenneske. Men for å komme dit må jeg gå gjennom noen forandringer. Og det kommer til å smerte. Jeg må kanskje gi avkall på noe? En vane/uvane som plager eller støter de rundt meg? En hobby som tar for mye av den tiden jeg trenger å bruke på mine nærmeste? Kanskje jeg må begynne å jobbe med noe konkret? Dersom jeg f.eks vil slanke meg, vet jeg at trening kommer til å smerte i begynnelsen. Men for å nå målet og bli tilfreds med vekta, så er det jo verdt det. Å legge om kostholdet gjør jo også "vondt", men jeg må gå gjennom de tøffe takene for å få et positivt utfall, ikke sant?
Kanskje har du et mål i livet ditt? Kanskje har du en drøm, en visjon? Forbered deg på at det kommer til å koste å komme dit! Men forandring fryder; bare ikke alltid mens den står på! Brett opp armene, be Gud om visdom og styrke til å fullføre løpet og du vil nå målet ditt!
You can do it! Klem fra meg
